Materialguide

Er plast dårlig for miljøet?

Det meste av all plast som produseres er basert på olje, som er et fossilt brensel og en ikke-fornybar ressurs. Det er ikke bærekraftig å bruke begrensede ressurser til å produsere et materiale som er vanskelig å bryte ned og som i verste fall bare brukes én gang før det blir brent eller havner i naturen.

Et annet alternativ er plast basert på fornybare råvarer. Dette kan være stivelse (for eksempel fra poteter) eller plast laget av biobaserte råvarer som sukkerrør og mais, kjent som biobasert plast eller bioplast. Biobasert plast fra planterester er bedre for klimaet fordi den er laget av fornybare råvarer, men den er like vanskelig å bryte ned hvis den havner i naturen som fossilbasert plast.

For å redusere plastens negative miljøpåvirkning er det viktig å unngå unødvendig bruk av plast, bruke materialet til de riktige tingene, øke andelen materialgjenvinning og fremfor alt sørge for at spredningen av plast i naturen reduseres.

Er plast farlig for helsen?

Plastmaterialer består ofte av polymerer og ulike tilsetningsstoffer, som myknere, antistatiske midler og fargestoffer, som gir plasten de ønskede egenskapene. Tilsetningsstoffer kan finnes i all plast og er vanligvis det som er årsaken til helse- og miljøproblemer. Kjemikalier fra enkeltstående plastprodukter utgjør sjelden en helsefare, og ikke alle kjemikalier er farlige, men det kan likevel være lurt å se over bruken av plast og dermed redusere risikoen for eksponering for uønskede stoffer.

Hva er mikroplast?

Mikroplast er et samlebegrep for svært små fragmenter av plast og gummi. Mikroplast kan finnes både innendørs og utendørs, og kommer fra kilder som tekstilfibre og gummipartikler fra dekk. Mikroplast er funnet i matvarer som blåskjell, øl, mineralvann og salt, men også i menneskers lunger, hjerner, blod og morsmelk.

Det er store hull i vår kunnskap om hvordan og i hvilken grad mikroplast utgjør en miljø- og helserisiko, og det er derfor foreløpig ikke mulig å si med sikkerhet hva risikoen ved disse partiklene er.

Hva er BPA?

Bisfenol A er en mye brukt kjemikalie. Den kan finnes i matemballasje, for eksempel i belegget på hermetikkbokser. Det kan også finnes i noen beholdere for mikrobølgeovn, andre oppbevaringsbeholdere og sportsflasker av plast. I tillegg til matemballasje brukes bisfenol A i varer som elektronisk utstyr, leker, møbler, papir og papp og lærprodukter.

Hvorfor står det ikke at produktene er BPA-frie?

Informasjon om materialer som kommer i kontakt med matvarer må ikke være villedende i henhold til loven, og for eksempel kan et forbud mot en bestemt egenskap eller et bestemt stoff ikke markedsføres som en unik fordel. Det må være tillatt og vanlig at produkter inneholder BPA for at bedrifter skal kunne hevde at deres produkt er BPA-fritt.

Siden BPA nå er forbudt i materialer som kommer i kontakt med mat, som emballasje eller oppbevaringsbeholdere, er det ikke relevant å markedsføre et produkt som BPA-fritt.

Er svarte kjøkkenredskaper virkelig giftige?

Det har vært tilfeller hvor primære aromatiske aminer, inkludert stoffet anilin, har blitt påvist i kjøkkenredskaper laget av svart polyamidplast. Anilin antas å være kreftfremkallende og er forbudt i materialer som kommer i kontakt med mat.

Mengden anilin som lekker ut fra redskapene avhenger av hvordan de brukes. Høye temperaturer, langvarig bruk og fet mat øker risikoen for at anilin overføres til mat som kommer i kontakt med redskapene.

Produkter merket med EUs glass/gaffelsymbol eller produsert innenfor EU må oppfylle kravene til produkter som kommer i kontakt med mat og inneholder derfor ikke forbudte stoffer.